Vår nye leder Nils-Kristian Møller

 

Av Åge Lybekbråten

nils kristianNJK fikk en ny leder på slutten av fjoråret. På representantskapsmøtet i oktober 2016 ble Nils-Kristian Møller valgt som ny leder etter Ole K. Richenberg som takket av etter 15 år i lederstolen. Vi har møtt Nils-Kristian og ba ham fortelle litt om seg selv.

Nils-Kristian bor i Stange i Hedmark der han har bodd de siste 20 årene. Opprinnelig er han fra Oslo, og han forteller at han "vokste opp i trikkesporet på Lillevann stasjon på grensen til Nordmarka". Han gikk på Slemdal skole og hadde trikken som skolevei, "alltid oppi frontruta og vinduet inn til førerhytta, så jeg kunne følge med både der inne og sporene vi kjørte på". Den gangen var det teakvogner med førerhytte på høyre side. Nils-Kristian husker byturene til Majorstuen og Nationaltheatret som spennende opplevelser.

- Dette er nok grunnlaget for min fasinasjon og entusiasme for alt som går på skinner, bokstavelig talt.
I ungdomstiden bodde familien på Stabekk. Da var det tog til og fra Myra holdeplass når jeg skulle til byen. Studier på Blindern medførte mange reiser med blå trikker fra Tjernsrud til Volvat. I mitt voksne liv har jeg bodd på Rykkinn, på Kolsås og i Asker inntil jeg i 1994 bosatte meg i Stange. Og der har jeg bodd siden.

Nils-Kristian tok befalsskole i Forsvaret, Hærens transport i Vatneleiren ved Sandnes, og tjenestegjorde som troppsbefal i Vatne og på Bardufoss. Etter det har han jobbet som reiseleder, som bilutleier og som salgssekretær ved Hadelands glassverk. Etter et EDB-kurs ved BI jobbet han i 10 år som systemutvikler og senere avdelingsleder i Storebrand. Så var han rådgivende edb-konsulent et par år før han var med og startet et edb-firma i Sandvika i Bærum. Forretningsideen var, og er fortsatt, en ny systemløsning for forsikringsselskaper.

- Men hvorfor Stange, spør vi.

- Jo, forsikringsselskapet Stange og Romedal brannkasse kjøpte systemløsningen og da ble det et lengre prosjektoppdrag der. Dette var en trivelig plass tenkte jeg og leide meg en liten leilighet så jeg slapp daglig pendling. Et par år senere fant jeg og samboer Gunvor et lite hus som vi kjøpte og fortsatt bor i.

Nils-Kristian skiftet også jobb og var IT-sjef på Sentralsjukehuset i Hedmark (Hamar-Elverum) i 2 år, men returnerte så til firmaet i Sandvika. Huset på Stange var i mellomtiden blitt "hjemme" og da ble det pendling til Sandvika. Men mye jobb foregikk i utlandet og da gjorde jo ikke noe at hovedflyplassen ble flyttet nordover til Gardermoen.

For å bli ordentlig kjent med sin nye hjemkommune, engasjerte Nils-Kristian seg i lokalpolitikken. Det ble 12 år i kommunestyret i Stange, 10 år som leder i Stange menighetsråd og fire år som leder i Stange kirkelige fellesråd. Disse engasjementene ble avsluttet for et år siden og i april i år sluttet han i jobben i Sandvika. "Nå er jeg løsarbeider innen IT/edb, også kalt selvstendig konsulent".

- Men hvem er du egentlig?

- Jeg betrakter meg selv som en entusiast. Som sådan tror jeg ikke at jeg er alene i denne foreningen. Jeg går entusiastisk inn for de oppgavene jeg synes er interessante og morsomme, men mister kanskje for fort fokus på områder jeg ikke synes er så interessante.

Jeg har av og til litt dårlig hukommelse. Jeg husker ikke alltid detaljer. Men noen husker jeg godt. Det er kanskje det som heter "selektiv hukommelse"? Min dårlige hukommelse kan være plagsomt for meg, og sikkert også for andre. Bli ikke sint om jeg spør om igjen om det du fortalte meg i går eller i fjor, eller akkurat for et minutt siden.

Jeg er interessert i mennesker. Noen er selvfølgelig ufordragelige, oppfattes som irrasjonelle og er vanskelige å forholde seg til. Andre kommer jeg lett på bølgelengde med. Men uansett, de fleste er mennesker med en viss kompetanse og kanskje et gitt oppdrag. Jeg har stor respekt for menneskers kompetanse og deres ønske om å løse sine oppdrag.

Jeg er også interessert i organisering og systemer. Ting må kunne settes i system. Det finnes alltid praktiske gjennomførbare løsninger. Det gjelder bare å finne ut av forutsetningene som gjelder og hvilke midler vi har til rådighet. Og det gjelder å innse at den "åpenbare" løsningen ikke alltid er den beste.

- Hva er ditt syn på NJK i dag?

- Jeg meldte meg inn i NJK i januar 2000. I 2005 kom jeg inn i styret for lokalavdeling Mjøsbyene, først som sekretær, nå styremedlem og web-ansvarlig. I perioden 2005-2011 var jeg også med i styret for Jernbanemuseets venner.

NJK er en spennende organisasjon. Den er full av entusiastiske og kunnskapsrike mennesker som på hvert sitt område gjør en uvurderlig innsats. Det er også mange som meg, entusiaster uten noe spesialområde eller med begrenset tid til å kunne engasjere seg aktivt. Jeg har nettopp hatt et skifte i min arbeidssituasjon og har nå mulighet til å gjøre en innsats. Derfor svarte jeg ja når valgkomiteen spurte meg. 

Jeg tror dette blir en spennende tid for mange av oss. I en organisasjon som vår, og i vår "umiddelbare nærhet" finnes det mange regler og organisasjonsenheter å forholde seg til. I dette "landskapet" gjelder det at vi bruker vår kunnskap og kompetanse sammen for å finne de beste gjennomførbare løsningene på de oppgavene vi blir stillet overfor.

Og med disse ordene takker vi Nils-Kristian så mye for intervjuet, og ønsker han lykke til med vervet som leder i NJK.