| Oppdatert: 11.12.2008
Vognhall for Gamle Vossebanens jernbanemateriell - det haster!
Din støtte til sikring av rullende materiell ved kulturminnet Gamle Vossebanen
Vi ber om din støtte til sikring av den del av anlegget som omfatter rullende materiell. Det står ute utsatt for regn, råte hærverk og pyromaner. Vi vedlikeholder dette på frivillig basis, men det er en grense for entusiasmen hvis forfallet går fortere enn reparasjonene. Dersom kulturminnet skal videreføres må vi få til en sikring av våre gjenstander - som er store og tunge. Uten støtte nå, så dør entusiasmen blant våre mange ildsjeler!
Informasjon om støtte til våre prosjekter vil du få ved henvendelse til Gamle Vossebanen på vårt kontaktskjema. Dette generer en E-post til vårt driftsutvalg, og leses daglig.
Vognhaller og hvorfor
Mens andre museer teller små gjenstander i glassmontre, så står Museet Gamle Vossebanen overfor utfordringer i en betydelig annen størrelsesorden. En gjennomsnittlig gjenstand ved GVB er 20 meter lang, 3 meter bred, 4 meter høy og veier 35 tonn! Museet Gamle Vossebanen eier eller disponerer mer enn 900 tonn lokomotiver og vogner, med en samlet lengde på nesten 600 meter. Derfor - der andre museer kan dele på magasinplass, så trenger GVB en annen og større løsning.
Jern og stål ruster - treverk råtner - når naturens elementer får herje fritt utendørs. Det gjelder også jernbanemateriell. Når disse 80 - 120 år gamle gjenstandene har holdt seg så godt, så er det på grunn av konstant oppvarming og bruk. En vogn har ovner tilsvarende 40 kW - enten for 1000 V strøm eller dampradiatorer som krever betydelige mengder damp. Etter gjenstanden ble tatt ut av bruk har forfallet akslerert. GVB har gjort betydelige restauringer, men forfaller går videre hele tiden. Som museumsgjenstand og sjelden bruk er det ikke mulig å videreføre oppvarming. En løsning er å legge over presseninger, men disse er dyre, ødelegges lett og blåser av ved storm - til tross for god surring. Presseninger gir også kondensproblemer. Derfor er den beste løsningen å sette gjenstandene innendørs i en vognhall.Samlet innendørs oppstillingsplass er nå 64 meter. Gamle Vossebanen driver en omfattende restaurerings- og konserveringsvirksomhet, men i kummerlige lokaler som klart setter begrensninger for hva som kan gjøres og som hemmer effektivt arbeid. Et tidsmessig restaureringsverksted er en nødvendig betingelse for å komme på høyde med forfallet og etterslepet. En vognhall ved Gamle Vossebanen vil også kunne være en utstillingshall for publikum som ønsker å bese samlingene på vinterstid og gjenstander som vanligvis ikke er i bruk på det levende museet.
Ungdom og rekruttering
Museet Gamle Vossebanen legger stor vekt på rekruttering av ungdom til frivillig innsats. Vi har flere lysende eksempler på at aktivisering av ungdom med innføring i gamle håndverk og inkludering i et ansvarstungt driftsmiljø har stimulert til personlig utvikling og ønske om fortsatt skolegang og studier. Mange av dagens aktive medlemmer har kommet til oss som ganske unge, gått igjennom aspiranttjeneste, fulgt vår opplæring og sertifisering for selvstendig sikkerhetstjeneste og er i dag førsteklasses lokførere, fyrbøtere og togførere. Likeså har aktiv deltagelse i våre vedlikeholdsaktiviteter og jernbanedrift stimulert unge til å søke seg til håndverksutdannelse. Vi er ikke i tvil om at vår inkluderende holdning til ungdom har hindret noen av disse fra å havne i dårlige miljø. På den annen side venter dagens ungdom at de fysiske forhold skal være godt tilrettelagt. På Garnes mangler vi alle personalfasiliteter (garderobe, toaletter, dusj, etc.). Det er derfor en ganske kummerlig tilværelse vi kan tilby våre aktive idag. I den prosjekterte verksteddelen vil det være moderne installasjoner som vil gjøre det mer fristende å delta i dugnadsarbeidet og vi vil derfor kunne trekke til oss flere ungdommer. Det vil også bli en sikrere arbeidsplass rent fysisk slik at det blir mindre risiko for arbeidsuhell.
Politisk styringssignal
ABM-meldingen (St.prop 22 1999-2000) understreker behovet for sikker oppbevaring i et langsiktig perspektiv. Den museale produksjon ved GVB innen håndverk, restaurering, formidling, samlinger er svært stor sammenlignet med andre mer etablerte museer. Oppgaven med å være en dynamisk kunnskapsinstitusjon i samtiden er langt på vei i varetatt i forbindelse med formidling og bærekraftig bruk ved GVB. Det er likevel store uløste oppgaver rundt langsiktig og sikker oppbevaring. Det er således et misforhold mellom på den ene siden dokumentert ansvar for sikker oppbevaring i et langsiktig perspektiv og på den andre siden offentlig tilskudd for å få løst disse investeringsoppgavene. Det er en hovedutfordring å få bygget en vognhall for forsvarlig oppbevaring av museets samlinger.
Din støtte til sikring av rullende materiell ved kulturminnet Gamle Vossebanen
Vi ber om din støtte til sikring av den del av anlegget som omfatter rullende materiell. Det står ute utsatt for regn, råte hærverk og pyromaner. Vi vedlikeholder dette på frivillig basis, men det er en grense for entusiasmen hvis forfallet går fortere enn reparasjonene. Dersom kulturminnet skal videreføres må vi få til en sikring av våre gjenstander - som er store og tunge. Uten støtte nå, så dør entusiasmen blant våre mange ildsjeler!
Framdriftsrapportene viser standhaftig framdrift gjennom byråkrati, pengemangel og forsinkelser i kommunalt VVA-prosjekt:
2010: Materiell for tilbudsutlysing er ventet å være klart i løpet av februar. Finansiering av grunnmur er nå ferdig og vi har 2. mars mottatt den gledlig melding at prosjektet har fått tildelt 500.000 til vognhall fra Vestenfjelske bykredtitstiftelse. Materiell for tilbudsutlysing er ferdig og grunnmurer påbegynnes så snart det er mulig. Den første delen av vognhallen vil bli startet opp i 2010, men vi mangler fortsatt penger til sprinkleranlegg og belysning.
2009: Det har vært jobbet videre med tilrettelegging av tomten og finansiering. Ca 500 m3 blandingsmasse er sortert, og 350 m3 av dette er kjørt på tipp. Resten er planert ut i nordre ende av tomten. Vi har også fått tilkjørt ca 1000 brukte sviller fra Arnanipatunnellen for sporlegging. Det er besluttet at første byggetrinn blir 68 m lengde x 17 m innvendig bredde. Det har vært avholdt flere møter med halleverandør for tegningsoppdatering. Grunn- og betongprosjektering er påbegynt.
2008: Grunnarbeidet endelig i gang. Tomten er ryddet for 45 billass jord og stein. En del stein må fylles på. Det planlegges støping av forstøtningsmur mot jernbanens fylling eter driftssesongen høsten 2008. Det har vært jobbet videre med tilrettelegging av tomten. Ca 300 m3 jord og leire er transportert på tipp. Ca 150 m3 blandet masse er sortert og planert i nordre ende av tomten. Vi har også fått tilkjørt ca 400 m3 pukk som skal brukes til avretting av området. Sporveksel og 40 meter spor i nordre ende er revet. Oppmåling av hall og høyder er utført. Det er besluttet at første byggetrinn blir 68 meter lengde x 17 meter innvendig bredde. Det har vært avholdt 2 møter med halleverandør for tegningsoppdatering. I tillegg har det vært en god del koordinering mot eksterne instanser. Grunnarbeider påbegynnes i 2009. Ny prosjektstratgi ble utformet i november. Gledlig melding: prosjektet har fått tildelt 250.000 til vognhall fra Vestenfjelske bykredtitstiftelse. Vi innenter nå entrepriser på grunnmur og forstøtningsmur. Forventet byggestart tidlig 2009.
2007: Bergen kommune hadde opsjon på forlengelse av leieforholdet på del av tomten. Ny avtale ble inngått fram til 31.12.07. Dette forsinket framdriften ytterligere og medfører en forsinkelse på nesten 3 år. I perioden har det vært en betydelig prisstigning på byggematerialer. Avtalen innebærer gjenytelser i form av omlegging av overvannsledninger i tilknytning til hallen. Stikk for vann og avløp er lagt fram til tomtegrense klar for tilkobling. I tillegg er en 160 meter lang høyspentkabel lagt om. 400 m3 jord og leire er gravd av, og klargjort for vekkjøring. 80 m3 er transportert på tipp. Videre er en del overskuddsmasse sortert på tomten. Det har vært avholdt et møte med halleverandør for tegningsoppdatering. I tillegg har det vært en god del koordinering mot eksterne instanser.
2006: ble det forsinkelser i framdriften pga forsinkelser i kommunens arbeid med ny vannledning i området. Det er besluttet å sette i gang med innhenting av entrepriser for grunnarbeid for gjennomføring høsten 2007. Arbeidet med finansiering av hallen fortsetter parallelt med dette. Det er flere gunstige kontakter og muligheter som utvikler videre. Høsten 2006 overtok Steinar Tesdal lederansvaret for prosjektet. Bergen kommune hadde opsjon på forlengelse av leieforholdet på tomten. Ny avtale er inngått fram til 15.09.07. Avtalen innebærer gjenytelser i form av grunnarbeider i tilknytning til hallen. Stikk for vann og avløp er lagt fram til tomtegrense klar for tilkobling. Rampesporet er fjernet, og en del overskuddsmasse er sortert på tomten. I tillegg har det vært en god del koordinering mot eksterne instanser. Gledelig melding om at Norsk jernbanemuseum har gitt 300.000 til prosjektet. Finansiering av første byggetrinn som er grunnmuren/fundamentet er nå ferdig og det er vedtatt å påbegynne bygging av denne i 2007.
2005: Tomten ble på nyåret 2005 betalt og skjøtet er nå mottatt. GVB fikk den endelige byggetillatelsen, noe som betød at arbeidet formelt kunne starte opp. Uavhengig av dette fikk vi en forespørsel fra Bergen kommune om utleie av deler av arealet til oppstillingsplass for utstyr til gravearbeider i området. Leieperioden som varer til ut på høsten 2006 skal kompenseres med grunnarbeider og sett sammen med en realistisk fremdriftsplan ble dette en god løsning som også tilfører prosjektet ressurser.
Fremdeles er det en utfordring å få fullfinansiert vognhallen. Den vesentligste delen av prosjektet, fundamenter, hall og sporlegging i hallen er avhengig av en fortløpende bygging siden fundamenter og grunn ikke bør stå lenge uten selve hallen. Det er nå likevel tilstrekkelig finansiering til å gjennomføre en del delprosjekter som er uavhengige av dette.
I forbindelse med utleien er det fjernet overskuddsmasser fra en del av tomten. Det er og kjøpt inn en gravemaskin som skal benyttes til egeninnsats i forbindelse med rydding og masseforflytning av resterende masser. Det er opprettet en egen bygge- og anleggsgruppe med anleggsteknisk kompetanse.
2004: gikk med til å få omregulert tomten til vårt formål og for å få fradelingssaken ferdig. Byggesaken ble før nyttår igangsatt. Arbeidet med nye sponsorer ga utteling i 2004. Det er fortsatt vårt klare inntrykk at en kommunal bevilgning er nødvendig. På slutten av 2003 forsøkte vi derfor å komme inn på tampen av budsjettbehandlingen uten å lykkes. Dette husket en del politikere og flere politiske partier gikk innfor å gi en ekstrabevilgning både til driftsmidler og vognhall, men dette førte heller ikke fram høsten 2004. Den verbale støtten er likevel bred, så vi får bare arbeide videre også her. Den økonomiske situasjonen i kommunen og et nytt byråd ga heller ikke noe godt grunnlag for nye store investeringer så sent på året. Svært gledelig var det at Sparebankstiftelsen DnB NOR bevilget 500.000 til vognhall prosjektet fase 1 som er grunnmur.
Det har ikke vært holdt møter i brukergruppen siden det ikke har vært nødvendig med nye detaljspesifikasjoner på dette stadium. Det har derimot vært gjort en kvalitetssikring av søknaden, noe som ga gode resultater.
2003: gikk med til å få omregulert tomten til vårt formål. Fradelingssaken som ble startet i kjølvannet av BBEs aksept ble midlertidig stoppet i påvente av en mindre reguleringsendring. For å få gjort dette i henhold til kommunale krav engasjerte vi siv.ing Vidar Mjøs. Den kommunale kvern maler likevel langsomt og selve omreguleringen er ikke sluttført. Derfor er heller ikke tomten overdratt til GVB pr. 01.02.04.
Arbeidet med nye sponsorer ga ikke utteling i 2003. Det var vårt inntrykk at en søknad der hele beløpet ble lagt frem om man kunne støtte så mye som mulig ikke var veien å gå. Man kunne støtte spesifiserte deler og ikke minst under forutsetning av fullfinansiering. Det var også vårt klare inntrygg at en kommunal bevilgning i bunn var nødvendig. På slutten av 2003 forsøkte vi derfor å komme inn på tampen av budsjettbehandlingen uten å lykkes. Etter diverse lobbyvirksomhet oppnådde vi ikke annet enn det allerede foreslåtte beløp til driftsmidler, dette også under halvparten av det museumsplanen la opp til for i år. Den verbal støtten er likevel bred, så vi får bare arbeide videre også her. Den økonomiske situasjonen i kommunen og et nytt byråd ga heller ikke noe godt grunnlag for nye store investeringer så sent på året.
Det har ikke vært holdt møter i brukergruppen siden det ikke har vært nødvendig med nye detaljspesifikasjoner på dette stadium. Det har derimot vært gjort en kvalitetssikring av kalkylene. Ikke minst fikk vi innhentet et detaljert anbud på hele entreprisen. En del beløp ble justert, men sammenlagt med marginale netto utslag på sluttbeløpet. Siden fradelingssaken ikke er sluttført er heller ikke kjøpesummen betalt.
Det er mottatt en 3-veis veksel som er lagret på Seimsmark og en veksel er lagret på Arna gamle for vognhallen.
2002: Prosjekteringen av hallen med en brukergruppe. Gruppen vil sette krav til fasiliteter og utstyr og til selve hallens dimensjoner. For å hjelpe oss med prosjekteringen har vi tatt kontakt med halleverandøren Llentab, både for å dra nytte av deres erfaring og for å ha en typisk hall som mal for arbeidet.
Tomten var regulert til "trafikkformål", en regulering som krever en mindre endring. For å hjelpe oss med reguleringen og selve byggesaken har vi engasjert siv.ing. Vidar Mjøs. Et revidert overslag viser et budsjett på 9,6 mill. for en ferdig kald hall med en isolert verkstedsdel. Det er da tatt med brannsikring, sporlegging, kranfundamenter, verkstedsgrav og et tilbygg for personalfasiliteter. Vi har til nå avsatt 100.000 og har et tilsagn på 400.000 fra Norsk kulturråd – resten er udekket. Det er derfor også satt i gang arbeid for å skaffe midler til hallen. Tomtekjøpet er dekket inn over avsatte midler, mens vi er helt avhengig av sponsormidler og tilskudd til selve oppførelsen. Et prosjekt av denne størrelsen krever profesjonell håndtering og bistand, men vi vil benytte egen dugnadsinnsats så langt det er mulig og forsvarlig med tanke på å spare kostnader. Det vil særlig bli gjort i tilretteleggelsen av tomt og sporområde, fundamentering, sporlegging og innredning av verksted og personalrom.
2001: Vi fått Jernbaneverkets tillatelse til å bygge inntil 5 meter fra spormidt på hovedsporet. Dette vil gi oss en best mulig utnyttelse av tomten.
2000: Tomten var også eid av Bergen Kommune og vi kunne derfor dra nytte av den velvilligheten vi lenge har følt for vårt arbeid i kommunen. Forhandlinger med Bergen kommune om leie eventuellt kjøp av tomt.
1999: Plattformen på Seimsmark har pekt seg ut som det beste alternativet. Tomten er ubebygget, ligger nær til linjen og ikke for langt unna Garnes, ca. 2 km. Den har tilstrekkelig ledig areal og det er allerede nærliggende sidespor. Planene presenteres for første gang overfor Bergen kommunes politiske ledelse som er positive til prosjektet. Prosjektleder for vognhallen er Briger Huun.
|
njk.no